10mila – min historie

I etterkant av 10mila 4-5. mai er det mange historier å lese rundt på diverse hjemmesider og blogger. Jeg synes det er spennende å lese andres historier. Digger det å få høre litt mer om hva som skjer bak kulissene og inni hjernebarken. Idrett og historier går jo hånd i hånd. Gamle historier om hvor langt man løp før, hvor hardt man trente og hvor fort man løp. Eller hvor mye man rykket med på långa, hvor mye man tok inn på siste osv. Sånt som man ikke helt kan tro, som gir deg frysninger på ryggen når du hører det. Det ble noen slike historier etter 10mila i år også.

Mitt 10mila-døgn startet med en rolig løpeøkt lørdag morgen. Jeg løp intervaller torsdagen før og var rimelig sikker på min form. I toppningsperioder er det ofte på 3. og 4. økt etter en intervalløkt det begynner å kjennes skikkelig bra (gitt to økter om dagen). Slik var det også denne gang. Ganske bra bein lørdag morgen, og jeg visste at det mest sannsynlig ville kjennes enda bedre mot natten.

Oppmøte på arena var rundt kl 14. Vi ønsket damene lykke til og fulgte med på de inledene etappene i deres stafett. Et kjapt møte med en siste gjennomgang av arena og viktige moment ble gjort før vi dro tilbake til casa Härberg (takk til Lotta och Jörgen som lånte bort huset for en helg!). Ettermiddagen gikk med til å følge damestafetten på tv, spise og sove/slappe av. Rimelig vanskelig å sove egentlig, synes jeg. Når man har vært nervøs i en uke, så er man ikke akkurat kjempechill de siste timene fram mot starten. Men nervøsiteten elsker jeg. Jo mer man løper og eldre man blir, er man sjeldnere og sjeldnere skikkelig nervøs. Før kunne nervøsiteten være min fiende, nå er vi bestekompiser. Jeg vil være nervøs. Noen ganger irriterer det meg at jeg ikke kan få til den samme spenningen i kroppen på småløp, men det er vel en mening med alt.

Avreise ut mot arena var kl 21.30. Petter Jönsson og jeg. Begge ansvarlige for den viktige tredjeetappen under årets 10mila i første- og andrelaget. Selv har jeg løpt i Järlas førstelag på 10mila siden jeg kom hit i 2011. Første gang løp jeg 9.etp, i fjor 1.etp og i år 3.etp. Den så langt viktigste oppgaven for meg i den svarte trøya. Tredjeetappen var i år 13,6km, stipulert avgang kl 00.05. En lang nattetappe kan skille mye. Og grunnen til at tredje er så viktig er fordi fjerde er Långa natten. Denne myteomspunde, lange nattetappen som skiller mann fra mus. Er man ikke med når det skjer her, så kan man tape alt. Dette var altså min oppgave i år; se til at vi var med når det skjedde.

Musikken i bilen på vei til arena? Bloodhound Gang – Fire Water Burn

Mine lagkompiser løp første og andreetappen som planlagt og var med i den store klynga med plassene 4-24, drøyt 3min bak ledende NTNUI. Det var en heftig stemning ved kartplanken. Mye adrenalin og smånervøse blikk. Mange dype innpust, blåsing av neser og risting av bein. Coacher som kanskje mer nervøst roper sine siste beskjeder til sine utvalgte, som antageligvis ikke hører en dritt. Inne i bobla nå.

Får kartet av Hemmyr som sekstende mann, 3.32 bak teten. Drar så i vei. Ganske langt til startpunkt, jobber inn farten og leser først strekket til førstepost og deretter kjapt hele løypa. Beina kjentes svinbra. Til førstepost er jeg først litt usikker på om jeg skal kjøre stien rundt, men ser alle andre gjør det. Samtidig vil jeg få en trygg start, så det var egentlig ikke så mye å lure på. Holder allikevel litt kontroll på løperne bak meg, Halden blant annet, for å se om de drar rett på. Ingen gjorde det. Går stabilt og kontrollert inn mot første og får det uten problemer. Ut av førstepost er vel eneste stedet jeg kan si meg missfornøyd med denne nattens løp. Føler ikke jeg har 100% kontroll her, stresser litt inne i det grønne, men løper på grov retning for å komme ut til de åpne engene. Taper litt til Haldenklynga, som kjører en høyrevariant ut, men de legger seg senere inn i vårt venstreveivalg, så status quo allikevel. De neste kilometerne som går oppe på de store flate områdene er egentlig ren nytelse. Jeg visste før start at mange kanskje ville holde seg rundt meg på denne tredjeetappen, da vi skulle sende ut Olle Boström på Långa natten. Han har vært det ledende loket i 2011 og 2012 og har stor respekt i feltet. En utrolig bra nattorienterer! Det var en ny situasjon for meg. Men samtidig veldig behagelig på en måte. Jeg hadde ikke noe stort behov for å dra opp tempoet i klynga og jeg lå mer i en  4-5 posisjon og kontrollerte. Det var Vetle Ruud Bråten og Lauri Sild som stort sett lå foran og holdt tempoet høyt. Noen steder var jeg framme, men ellers løp jeg bak og kontrollerte, og så til at jeg alltid løp rett og alltid hadde kartkontakt. I etterkant har jeg sett at vi var i tet allerede etter snaue 5km. Det visste jeg ikke da, men når vi hadde løpt i en 6-7 km begynte jeg å forstå at vi mest sannsynlig lå først. Vi hadde løpt rett og fort, og jeg hadde vanskelig for å forestille meg at noen kunne ha gått så mye bedre enn oss. Men sikker var jeg aldri.

Borte ved 11. og 12. post forsøkte Sild å rykke litt. Han fikk en liten luke, men vi kom opp igjen på det vanskelige 13. strekket. Når jeg prater om vi, så er det Hiidenkiertäjät (Sild), IFK Göteborg (Vetle), Frol IL (Ulf), SNO (Ohlsson), Kalevan Rasti (Fincke), Stora Tuna (Svensk), NTNUI (Ruttenborg) og jeg. For vi hadde en luke nå, det kunne man lett se om man snudde seg og så inn i mørket etter gruppetoen.

Bortsett fra en mindre bom på den 16.posten hadde vi gått bra hele løypa til nå. KR, SNO og Tuna hadde sluppet oss fire i teten ved seneste gaffling (15.post), og det siste langstrekket sto for tur. Nå begynte jeg å bli sliten. Sild borret rett på, og jeg og Ruttenborg lå akkurat nærme nok til at vi så lykta hans nå og da. Her hadde kroppen lyst til slippe og skli kontrollert inn litt bak teten, men jeg forsøkte tenke på laget. Det kunne bety mange plasseringer om Olle fikk gå ut med teten eller noen minutter bak. Kjempe, kjempe, kjempe. Min tidligere teori om at folk ville være med meg inn stemte plutselig ikke lenger! Nå var snøret i ferd med å ryke! Men krefter finnes om man leter godt nok. Heldigvis for meg klarte jeg å orientere bra selv om jeg holdt på å få kramper om jeg løftet beina for høyt. Når Ulf og Sild gjorde en liten bom på den 17.posten kom jeg og Ruttenborg først til posten. Vetle, som kjørte et eget venstreveivalg på dette strekket, var like bak.

Avslutningen var ikke så veldig krevende, men allikevel kan man tape mye tid om man slurver. Jeg hadde bra fokus og vi i 5-mannsgruppen løp rett. Jeg husker jeg rakk å tenke hvor kult det var at det på den tredje etappen i 10mila, er vi fem løpere i teten og fire av disse er norske!! Kjentes ut som NM-natt der en stund… På vei mot nest siste hører jeg speaker Joldal si «Kolla andra sidan arenan, där kommer dom, där går det fort…..». Og fort gikk det. Mine krefter var vel egentlig borte, men adrenalinet drar godt når ingenting annet hjelper til. Stempler på siste og trykker det jeg kan inn mot mål og kartplanken. Sender ut Olle som nr. 4, 16 sek bak det ledende laget.

Og rett ned på bakken. Utslitt. Men veldig, veldig glad. Gledesropet kommer automatisk. Pumpa slår. Gikk ut som nr. 16 over 3min bak. Kommer inn som nr. 4 noen sekunder bak og har tredje beste tid på etappen. Olle fikk et perfekt utgangspunkt og jeg hadde gjort min jobb. Ah. Det smaker. Hvilken lettelse. All nervøsitet og høye skuldre slipper. Det finnes ingenting så godt som å lykkes når man forbereder seg godt.

Olle løper bra. Han er inne i tet etter fjerde. På femteetappe taper vi dessverre litt og havner etter i kampen om pallen. Løperne på etappe 6-10 løper stabilt og bra, og ankermann Anders Holmberg kan løpe oss i mål til en fin 6.plass. Bra resultat, men vi er sugne på mer. Som alltid…

Resultat

GPS-tracking

Bilder (tatt av Peter Holgersson)

Image

Image

Image

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til 10mila – min historie

  1. agnete sier:

    Good shit, M

  2. CT sier:

    Du burde fulgt streken litt mer mellom postene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s