En ufattelig stor helg

I helgen har jeg løpt en av verdens største orienteringsstafetter, nemlig 10mila som i år ble arrangert rett utenfor Stockholm. Her kommer en mer detaljert beskrivelse av hva som skulle bli en ufattelig stor helg.

Det hele startet lørdag morgen med en liten løpetur for å komme igang. Deretter dro vi til arena for å ha møte kl 14, sjekke alt som skulle sjekkes og følge med litt på Järladamene. Vi i Järla hadde delt oss opp i ulike camper rundt i Stockholm for å kunne ha felles mat, avslapning og avreise for de i første- og andrelaget som hadde omtrent samme etapper. Jeg bodde i «Holmbergs Residence» på Kungsholmen sammen med Anders og Dominik.  Vi brukte lørdagskvelden på å spise godt, slappe av og følge med litt på webb-tv. Det begynte å krible når vi så at Järlatoget var godt i gang på førsteetappe.
Etter at førsteetappe var inne la jeg meg til å sove, men det var ikke så lett. Etter en stund gikk det bra og jeg sov godt. Kl 03.00 ringer coach Axel og vekker meg som avtalt. Han kan lettere stresset og engasjert fortelle at Järlatoget går etter tidstabellen og Olle har løpt som et dyr så langt på långa natten og at vi nå er i tet! Den følelsen kommer jeg aldri til å glemme. Det var en mektig følelse å se for seg gutta i laget, som gjennom natten så langt har gjort alt rett og vi ligger med der oppe vi vil være. Jeg står opp, spiser og ser på webb-tv. Kl. 04.15 reiser vi ut mot arena.

Da vi ankommer Järlaleiren får vi høre at vi fortsatt ligger med teten og at det nå er blitt en trio der framme. Stemingen er spent og nervøs. Selv begynner jeg å kjenne meg litt rastløs og nervøs, vil bare ut å løpe egentlig. Järlatoget fortsetter å gå bra. Jeg skifter, gjør de siste praktiske forberedelser og begynner å varme opp kl 05.40.

Etter en fin oppvarming kjenner jeg meg klar for det som skal komme. Jeg skal løpe ut i teten på 10mila. Espen har løpt som ei klokke på 8.etappe og vi ligger i teten sammen med Kalevan Rasti (finland) og Södertälje Nykvarn (sverige). Jeg går ut som nr 3 og skal gjøre min del av jobben. I starten går det bra. Noen småmisser, men det ruller på fint. Sliter litt med retningsløpingen noen steder og stresser kanskje litt. Det er en spesiell følelse å løpe i teten. Det er liksom slikt jeg bare har sett på tv eller har drømt om. Nå er jeg midt i det selv. Kroppen er ganske tung. Men det var jeg forberedt på. Det kan være slik når man stikker ut i en tid der kroppen i 20 år har vært vane med helt andre ting enn å presse seg til det maksimale (les: klokken er ca 06.30). Haldin fra Halden SK tar meg igjen litt før halvveis, og jeg sliter med å henge med. Men han småbommer litt inn i postene og jeg tar han igjen flere ganger. Når løypa vender og begynner å gå nesten parallelt tilbake som vi kom gjør jeg en større feil. Jeg leser på et av strekkene jeg allerede har løp på vei oppover. Heldigvis (får man si) er det ganske likt som det strekket jeg faktisk løper på, så jeg løper nesten rett i posten. Men i det jeg kommer inn mot den får jeg ikke ting til å stemme fordi jeg leser feil. Jeg gjør er runde før jeg skjønner hva jeg driver med og tar posten. Taper nok 2.30min på denne feilen. For å komme inn i orienteringen igjen løper jeg et veldig sikkert veivalg til den neste posten. Derfra og inn går det greit, men veldig tungt. Inn til veksling har jeg tapt 9min til teten på underkant av 9km orientering, men kan veksle ut Anders på sisteetappe som nr 4.

GPS-tracking

Kart

Resultater

Selv om mitt løp kunne vært en del bedre er jeg fornøyd med å gjøre jobben og holde oss med i toppen. Det var en helt ny erfaring. Utrolig moro og jeg håper det ikke er siste gangen! Vi 9 Järlagutta som stod på arena kunne følge Anders på den siste etappen. Det var nervepirrende, men han gjorde som han skulle: løp sikkert. Når han kom inn mot den siste posten sto vi alle der og ventet på han, og løp sammen inn til mål på plass nummer fire! Det var en utrolig følelse! Vi har jobba hardt og trent effektivt og bra i hele vinter. Vi har tenkt på denne stafetten siden i høst, vendt om på laget mange ganger, vært usikre, vært sikre. Som stafetten utviklet seg fikk vi maksimal uttelling for lagoppstillingen. Alt gikk vel mer eller mindre som vi hadde sett for oss i ett «best case»-scenario. Dette var stort!

Sitat Olle under møtet vi hadde lørdag ettermiddag: «Take the chance. It’s a whole year to the next 10mila». Vi tok sjansen…

Foto: Marcus Ericsson/Bildbyrån

Foto: Marcus Ericsson/Bildbyrån

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Ett svar til En ufattelig stor helg

  1. Petter sier:

    Fantastiskt refererat Martin. Jag känner känslan du fick klockan 03.00, Järla är i tät på Långa Natten!! Den är underbar!! Vilket tåg vi var, och du gjorde en grym insats!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s