Martin Vister

I etterkant av 10mila 4-5. mai er det mange historier å lese rundt på diverse hjemmesider og blogger. Jeg synes det er spennende å lese andres historier. Digger det å få høre litt mer om hva som skjer bak kulissene og inni hjernebarken. Idrett og historier går jo hånd i hånd. Gamle historier om hvor langt man løp før, hvor hardt man trente og hvor fort man løp. Eller hvor mye man rykket med på långa, hvor mye man tok inn på siste osv. Sånt som man ikke helt kan tro, som gir deg frysninger på ryggen når du hører det. Det ble noen slike historier etter 10mila i år også.

Mitt 10mila-døgn startet med en rolig løpeøkt lørdag morgen. Jeg løp intervaller torsdagen før og var rimelig sikker på min form. I toppningsperioder er det ofte på 3. og 4. økt etter en intervalløkt det begynner å kjennes skikkelig bra (gitt to økter om dagen). Slik var det også denne gang. Ganske bra bein lørdag morgen, og jeg visste at det mest sannsynlig ville kjennes enda bedre mot natten.

Oppmøte på arena var rundt kl 14. Vi ønsket damene lykke til og fulgte med på de inledene etappene i deres stafett. Et kjapt møte med en siste gjennomgang av arena og viktige moment ble gjort før vi dro tilbake til casa Härberg (takk til Lotta och Jörgen som lånte bort huset for en helg!). Ettermiddagen gikk med til å følge damestafetten på tv, spise og sove/slappe av. Rimelig vanskelig å sove egentlig, synes jeg. Når man har vært nervøs i en uke, så er man ikke akkurat kjempechill de siste timene fram mot starten. Men nervøsiteten elsker jeg. Jo mer man løper og eldre man blir, er man sjeldnere og sjeldnere skikkelig nervøs. Før kunne nervøsiteten være min fiende, nå er vi bestekompiser. Jeg vil være nervøs. Noen ganger irriterer det meg at jeg ikke kan få til den samme spenningen i kroppen på småløp, men det er vel en mening med alt.

Avreise ut mot arena var kl 21.30. Petter Jönsson og jeg. Begge ansvarlige for den viktige tredjeetappen under årets 10mila i første- og andrelaget. Selv har jeg løpt i Järlas førstelag på 10mila siden jeg kom hit i 2011. Første gang løp jeg 9.etp, i fjor 1.etp og i år 3.etp. Den så langt viktigste oppgaven for meg i den svarte trøya. Tredjeetappen var i år 13,6km, stipulert avgang kl 00.05. En lang nattetappe kan skille mye. Og grunnen til at tredje er så viktig er fordi fjerde er Långa natten. Denne myteomspunde, lange nattetappen som skiller mann fra mus. Er man ikke med når det skjer her, så kan man tape alt. Dette var altså min oppgave i år; se til at vi var med når det skjedde.

Musikken i bilen på vei til arena? Bloodhound Gang – Fire Water Burn

Mine lagkompiser løp første og andreetappen som planlagt og var med i den store klynga med plassene 4-24, drøyt 3min bak ledende NTNUI. Det var en heftig stemning ved kartplanken. Mye adrenalin og smånervøse blikk. Mange dype innpust, blåsing av neser og risting av bein. Coacher som kanskje mer nervøst roper sine siste beskjeder til sine utvalgte, som antageligvis ikke hører en dritt. Inne i bobla nå.

Får kartet av Hemmyr som sekstende mann, 3.32 bak teten. Drar så i vei. Ganske langt til startpunkt, jobber inn farten og leser først strekket til førstepost og deretter kjapt hele løypa. Beina kjentes svinbra. Til førstepost er jeg først litt usikker på om jeg skal kjøre stien rundt, men ser alle andre gjør det. Samtidig vil jeg få en trygg start, så det var egentlig ikke så mye å lure på. Holder allikevel litt kontroll på løperne bak meg, Halden blant annet, for å se om de drar rett på. Ingen gjorde det. Går stabilt og kontrollert inn mot første og får det uten problemer. Ut av førstepost er vel eneste stedet jeg kan si meg missfornøyd med denne nattens løp. Føler ikke jeg har 100% kontroll her, stresser litt inne i det grønne, men løper på grov retning for å komme ut til de åpne engene. Taper litt til Haldenklynga, som kjører en høyrevariant ut, men de legger seg senere inn i vårt venstreveivalg, så status quo allikevel. De neste kilometerne som går oppe på de store flate områdene er egentlig ren nytelse. Jeg visste før start at mange kanskje ville holde seg rundt meg på denne tredjeetappen, da vi skulle sende ut Olle Boström på Långa natten. Han har vært det ledende loket i 2011 og 2012 og har stor respekt i feltet. En utrolig bra nattorienterer! Det var en ny situasjon for meg. Men samtidig veldig behagelig på en måte. Jeg hadde ikke noe stort behov for å dra opp tempoet i klynga og jeg lå mer i en  4-5 posisjon og kontrollerte. Det var Vetle Ruud Bråten og Lauri Sild som stort sett lå foran og holdt tempoet høyt. Noen steder var jeg framme, men ellers løp jeg bak og kontrollerte, og så til at jeg alltid løp rett og alltid hadde kartkontakt. I etterkant har jeg sett at vi var i tet allerede etter snaue 5km. Det visste jeg ikke da, men når vi hadde løpt i en 6-7 km begynte jeg å forstå at vi mest sannsynlig lå først. Vi hadde løpt rett og fort, og jeg hadde vanskelig for å forestille meg at noen kunne ha gått så mye bedre enn oss. Men sikker var jeg aldri.

Borte ved 11. og 12. post forsøkte Sild å rykke litt. Han fikk en liten luke, men vi kom opp igjen på det vanskelige 13. strekket. Når jeg prater om vi, så er det Hiidenkiertäjät (Sild), IFK Göteborg (Vetle), Frol IL (Ulf), SNO (Ohlsson), Kalevan Rasti (Fincke), Stora Tuna (Svensk), NTNUI (Ruttenborg) og jeg. For vi hadde en luke nå, det kunne man lett se om man snudde seg og så inn i mørket etter gruppetoen.

Bortsett fra en mindre bom på den 16.posten hadde vi gått bra hele løypa til nå. KR, SNO og Tuna hadde sluppet oss fire i teten ved seneste gaffling (15.post), og det siste langstrekket sto for tur. Nå begynte jeg å bli sliten. Sild borret rett på, og jeg og Ruttenborg lå akkurat nærme nok til at vi så lykta hans nå og da. Her hadde kroppen lyst til slippe og skli kontrollert inn litt bak teten, men jeg forsøkte tenke på laget. Det kunne bety mange plasseringer om Olle fikk gå ut med teten eller noen minutter bak. Kjempe, kjempe, kjempe. Min tidligere teori om at folk ville være med meg inn stemte plutselig ikke lenger! Nå var snøret i ferd med å ryke! Men krefter finnes om man leter godt nok. Heldigvis for meg klarte jeg å orientere bra selv om jeg holdt på å få kramper om jeg løftet beina for høyt. Når Ulf og Sild gjorde en liten bom på den 17.posten kom jeg og Ruttenborg først til posten. Vetle, som kjørte et eget venstreveivalg på dette strekket, var like bak.

Avslutningen var ikke så veldig krevende, men allikevel kan man tape mye tid om man slurver. Jeg hadde bra fokus og vi i 5-mannsgruppen løp rett. Jeg husker jeg rakk å tenke hvor kult det var at det på den tredje etappen i 10mila, er vi fem løpere i teten og fire av disse er norske!! Kjentes ut som NM-natt der en stund… På vei mot nest siste hører jeg speaker Joldal si “Kolla andra sidan arenan, där kommer dom, där går det fort…..”. Og fort gikk det. Mine krefter var vel egentlig borte, men adrenalinet drar godt når ingenting annet hjelper til. Stempler på siste og trykker det jeg kan inn mot mål og kartplanken. Sender ut Olle som nr. 4, 16 sek bak det ledende laget.

Og rett ned på bakken. Utslitt. Men veldig, veldig glad. Gledesropet kommer automatisk. Pumpa slår. Gikk ut som nr. 16 over 3min bak. Kommer inn som nr. 4 noen sekunder bak og har tredje beste tid på etappen. Olle fikk et perfekt utgangspunkt og jeg hadde gjort min jobb. Ah. Det smaker. Hvilken lettelse. All nervøsitet og høye skuldre slipper. Det finnes ingenting så godt som å lykkes når man forbereder seg godt.

Olle løper bra. Han er inne i tet etter fjerde. På femteetappe taper vi dessverre litt og havner etter i kampen om pallen. Løperne på etappe 6-10 løper stabilt og bra, og ankermann Anders Holmberg kan løpe oss i mål til en fin 6.plass. Bra resultat, men vi er sugne på mer. Som alltid…

Resultat

GPS-tracking

Bilder (tatt av Peter Holgersson)

Det er nå under en uke til vårens store happening, 10mila, og laget vårt er nå klart. Jeg har en veldig god følelse for laget, og jeg er veldig motivert for å gjøre min jobb så bra som mulig. Den siste lille uken som er igjen kommer til å bli brukt til å trene og lade opp på en god måte. I tillegg blir det nok en del nervøse dager og en del scenarioer som skal gjennomgås i hodet. Jeg gleder meg stort! 

Den første norgescup-helgen ble unnagjort i helgen. Sprint i Askim på fredag, mellomdistanse i Råde på lørdag og jaktstart i Hærland på søndag. Jeg var veldig spent på formen før jeg dro dit. Som nevnt tidligere har jeg vært tung i kroppen og manglet trykket i løpingen egentlig siden slutten av februar. Det har blitt bedre og bedre de siste ukene, jeg har fokusert på overskudd og at de rolige treningene skulle gå veldig rolig. Det har gitt en formstigning de siste par ukene. Forrige uke var en ren oppladningsuke for min del. Etter å ha løpt en tio-test på fredag forrige helg, samt en forkortet lang i Södertälje på søndagen, ble de rolig trening mandag og tirsdag. Onsdag en lettere intervalløkt for å få opp farten, og rolig igjen torsdag.

På oppvarmingen før sprinten på fredag kjente jeg meg pigg. Løpet var egentlig rimelig bra. Jeg gjorde en veivalgsmiss i starten som kostet meg 6-7 sekunder. På den siste del rundt Askimhallen tok jeg det litt forsiktig og tapte noen sekunder der, i tillegg til en liten postbom på 5 sekunder. Jeg manglet også det siste lille i spurten, og kom i mål til en 16.plass, 51 sekunder etter vinner Øystein Kvaal Østerbø. Men jeg er egentlig ganske fornøyd, for jeg gjennomførte løpet stort sett som planlagt og jeg hadde helt andre bein enn hva jeg har hatt de siste ukene. Jeg manglet den siste hurtigheten som kreves på sprint, og det kommer nok av for få hardøkter på banen den siste tiden. 

Resultat

Lørdag var det klart for mellomdistanse. Dette løpet ble ingen god opplevelse egentlig. Jeg fikk aldri inn det gode flyten. I starten fikk jeg gjøre flere kartlesingsstopp for å unngå bom, og dette ødelegger litt rytmen. Under resten av løypa gjorde jeg flere mindre bommer og to større, henholdsvis 60sek og 40sek. Jeg savnet også litt løpsfart, beina var ikke så raske. Da ble det en bit opp til vinneren Hans Gunnar Omdal, og jeg havnet på en del 18.plass, 3.38 bak. 

Resultat

Jaktstarten gikk fra Lundeby & Co i Hærland, bare noen kilometer fra mitt hjemsted. Jeg har kjørt buss og syklet forbi området i 15 år uten å ha trodd at det fantes o-terreng der. Så det var spennende når jeg hørte at årets utgave av Smaaleneneløpet skulle gå der, på et helt nytt kart. Jeg gikk da som sagt ut som nr 18, en bit bak teten. Etter meg kom det nærmest løpere på hvert 5 sekund, det var veldig jevnt. I starten prøvde jeg å holde trykket oppe slik at det ikke skulle bli så lett å løpe opp i ryggen min. Vi ble en gjeng som holdt unna noen kilometer, men da vi gjorde en 30sek bom, kom plutselig en kjempeklynge og stemplet rett for oss. Jeg havnet sist i klynga etter stemplingen. Derfra og inn til runding ble det bare køløping og rimelig trangt i skogen egentlig. Jeg prøve noen magadrag for å komme meg opp i feltet, kjente meg egentlig ganske frisk i beina, men det ble liksom aldri noe særlig å tjene på det hele. Litt juniorløping egentlig. Jeg løp fort forbi noen, men så valgte jeg en litt dårlig trasé utenfor køen og tjente ingenting. Brukte vel heller litt krefter uten fortjeneste. Ved runding lå jeg litt langt bak i klynga som kjempet om 12.plassen, og jeg var uoppmerksom. For ved drikkestasjonen og kartbyttet sprakk feltet opp og jeg hadde plutselig 15-20 sek opp til f eks Jo. Dette hadde jeg ikke krefter til å løpe inn, og den gjengen var etterhvert utenfor synhold. De siste kilometerne var ikke så krevende teknisk og jeg gled greit i gjennom, spurtet inn til en 22.plass. Selv om plasseringen ikke er så god, er jeg også her fornøyd. For beina hadde bra trykk. De magedragene underveis kostet kanskje mer enn jeg hadde trodd. Jeg burde nok ha vært kaldere når vi først ble den store klynga, og heller brukt farten og oppmerksomheten ved runding. 

Resultat

Totalt sett er jeg fornøyd med helgen. Jeg har fått postive beskjed på formen, og pila peker oppover. Jeg tror de kommende månedene blir bra! 

Kart kan dere se her! 

Februar var den bra måned, med samling både i Portugal og Tyrkia. Gode økter, god innsats. Men ikke helt topp teknisk, kanskje på grunn av en lengre periode uten effektiv teknikktrening (snø). Uansett godt å få startet arbeidet mot sesongen og analysert hva som må terpes mer. Fysisk derimot ble det en veldig tøff måned, tøffere enn jeg hadde trodd. Det hele startet med en langhelg hjemme i Hærland, der jeg trente mye og godt på kart. Noe snø gjorde at belastningen ble ganske tøff, men ikke så farlig tenkte jeg. Hadde tre dager i Stockholm igjen, før vi dro avgårde til Portugal. Dessverre rakk jeg ikke å resituere med så godt som jeg trodde mellom de to samlingene, og jeg fikk slite tungt der nede. Uansett gjennomførte jeg all trening som planlagt uten noen problemer egentlig.

Planen var å hvile godt den uken jeg skulle ha mellom Portugalsamlingen og Tyrkiasamlingen. Synes det gikk sånn passe, men hadde fokus på å sove og spise godt samt lett trening. Noen ganger kan jeg bli litt utålmodig hvis det butter litt i mot, og vil teste kroppen nesten på hver trening for å forsikre med at alt er tibake til normalt. Uklok av skade, kjørte jeg kanskje en eller to intervallerøkter for mye i denne mellomperioden. Der det jeg blant annet på en av de ikke har kjent meg så tung på mange, mange år. Inget godt tegn kanskje? Men heldigvis kjenner man kroppen sin ganske godt etterhvert, og den begynte å kvikne til etter den økta.

I Tyrkia hadde jeg en bedre følelse enn i Portugal. Konkurranserutinene satt litt bedre og de tekniske feilene ble færre. Flyten litt bedre. Men det var et stykke igjen til godkjent. Uansett er det viktig at det går i riktig retning! Fysisk var jeg heller ikke her på noe “overskuddsnivå”, men trenet på bra. Men jeg var dyktig sliten når jeg var på vei hjem, og jeg booket reisen via Hærland for noen dager med återhämtning som det så fint heter på svensk. Det ble to dager på sofaen, to lette treningsdager. God mat, godt med søvn. For å være på den sikre siden denne gangen ble det også en uke med bare rolig trening, alt for å finne tilbake overskuddet.

Det viste seg å funke ganske bra, jeg klarte å dra meg opp av grøftekanten. I mars har jeg hatt fokus på å ha overskudd og gått en del ned på mengden, altså godt under planlagt og mindre enn jeg egentlig har “likt”. Men alt er relativt. Det hjelper liksom ikke å ha trent bra nov-feb hvis jeg går på smellen i mars. Og med tankene i treningsfysiologien, håper jeg å kunne høste av den perioden jeg var nede i februar-dalen. Vi har fått kjørt noen 10mila-treninger, gode intervalløkter, og i tillegg har jeg fått fikset parallels på macen slik at jeg kan QR igjen. Følg med i kartarkivet!

Allikevel er det jo alltid litt småproblemer. Greit å ha håndbrekket på i form av småskader og uflaks nå, for så å slippe det opp når sesongen kommer, vel? For et par uker siden hadde jeg litt mye spenning i hamstringen, men fikk løst det opp med nåler, strøm og massasje. Her i helgen fikk jeg plutselig en strekk i øvre del av ryggen/skulderen, og måtte moderere treningen en smule. Den også har blitt knekt opp og massert. Så jeg begynner nå å kjenne meg klar for sesong. Måsenstafetten som vi pleier å starte med har blitt avlyst på grunn av snøen, så derfor tar jeg turen til Göteborg i helgen. Der blir det DM-natt i dag og Kvillerbyns Klassiska på søndag. Håper at jeg kan løpe full fart der nede og at bein og kropp fungerer uten større problemer.

6.-12. feb var jeg i Portugal sammen med en gjeng fra Järla. Vi fløy til Lisboa og tok leiebiler derfra og nordøst opp mot spanskegrensen og holdt til i områdene rundt Castelo de Vide og Castelo Branco. Der var vi for å trene teknikk, samt for å løpe Portugal O-meeting (POM). Helgen før hadde jeg vært hjemme i Hærland og trent teknikk, da snøforholdene var bedre (sett med en o-løpers øyne) der. Mye god teknikktrening gjorde at jeg reiste til Portugal med litt tunge bein. Uansett ble det et fint opphold.

De to første dagene trente vi rolige/moderate økter på kart, og det viktige for meg var å forstå terrenget på best mulig måte da jeg aldri tidligere har vært i Portugal. Jeg likte terrenget godt, men teknikken var ikke helt 100%. Uerfaren i terreng gjorde jeg noen veivalgsfeil og valgte løsninger som gjorde det litt vanskelig for meg selv.

Løpene (lang, sprint, mellom, mellom, sprint) ble en blandet opplevelse. Med mye trening i beina hadde jeg ikke den farten som krevdes i det forholdsvis lettløpte terrenget med mange åpne beiteområder. Teknisk var jeg heller ikke helt med, og det hang nok litt sammen med en sliten kropp og at jeg var uerfaren i terrengtypen. Men det var veldig moro å få på startnummer igjen og å få presset kroppen i konkurranse. Jeg trenger ofte en del konkurranser for å komme i form både fysisk og teknisk, så det var bra å få noen gjennomkjøringer på denne tiden av året.

Jeg klarte også å slå kneet i en trapp på den siste sprinten, og måtte bryte det løpet. Heldigvis var det ingen kuttskade, bare støt. Det var vondt et par dager, men håper å komme igang med løpetrening igjen nå. Denne uken blir brukt til delvis å restituere og delvis få et par-tre gode fartsøkter. Neste uke reiser jeg igjen på samling, denne gangen til Tyrkia med en stor gjeng nordmenn.

Før jul hadde jeg et flott møte med Eidsberg Sparebank og pratet om året som har gått og året som kommer. At de fortsatt vil være med å støtte meg betyr utrolig mye! Jeg er veldig stolt av å representere min lokale bank, og stolt av å være en del av deres aktive idrettsengasjement. Gjennom 2013-sesongen håper jeg på mange gode prestasjoner i skogen med Eidsberg Sparebank på brystkassa!

“Med omtanke for mennesker og verdier – siden 1848″

Er nå tilbake i Stockholm etter en flott siste halvdel av desember hjemme i Norge. Under juleferien var planen å få mengdetrening på ski samt hardøkter på beina, og derfor la jeg inn to opphold på Sjusjøen. Det første var i dagene inn mot jul, som jeg skrev om sist. Deretter var jeg hjemme under julen før jeg dro opp igjen tredje juledag. Denne gangen var det flere med, både bror Anders og kompiser både fra Norge og Sverige. Oppholdet ble veldig vellykket. Treningen rullet på 3-5 timer om dagen og jeg kjente at jeg ble gradvis sterkere.

Stort sett så har jeg samme struktur på treningen hver gang jeg er på Sjusjøen for å gå på ski, enten det er 2-3 dager eller en uke. Det er alltid langtur klassisk på formiddagen (klassisk er den bevegelsesformen som likner mest på løping og jeg prioriterer å mest mengde her) på ca. 3 timer. Deretter kan andreøkten variere mellom 2 timer rolig skøyting eller intervaller på beina. Det er ganske tøff belastning, men kroppen er sterk. Jeg blir stadig overrasket over hvor fort den tilpasser seg, enten det er å holde seg i ro eller å gape over masse trening. Om jeg har hatt en roligere periode eller hvert syk, kan det å dra opp mengden i treningen igjen noen ganger kjennes tungt i starten, for så å gå lett. Eller som denne gangen, helt motsatt. De to siste ukene i desember trente jeg drøyt 22 timer begge ukene, og det kjentes veldig bra og egentlig ikke noe videre slitsomt. Kroppen er verdens fineste maskineri!

Som sagt ble desember veldig bra! En total treningsmengde på 73 timer er ny rekord for meg med ganske god margin, og selv om det kanskje er like uinteressant som interessant så er det alltid godt å sprenge grenser og gjøre ting annerledes enn tidligere. Det er viktig for utviklingen!

Jeg dro tilbake til Stockholm 4. januar for å gjøre ferdig et prosjekt sammen med en skolekompis. Og der satte jeg en rekord av annen karakter, for vi hadde en del jobb å gjøre på få dager, for å si det megamildt. Treningsplanen sa at denne perioden skulle være roligere, og det passet bra. For skolen har vært min plass siden fredag formiddag. Har aldri før vært på skolen på en lørdag, ei heller søndag. Har aldri før vært på skolen til kl 22.30. Alt dette er nå gjort. Har også fått tilpasse treningstidenen en smule, blant annet andreøkten som et par ganger har vært å løpe hjem fra skolen kl 20-21. Så der også har grenser blitt sprengt. Men vi rakk fristen!

Nå har jeg startet med å øke treningsbelastningen igjen og ser fram mot tiden som kommer. Dessverre er forholdene i svenskenes hovedstad litt så som så akkurat nå. Dårlig for ski og ikke kjempebra for løping heller. Men den smarte finner alltid en løsning

Ligger nå utslitt på sofaen her jeg nå befinner meg på Sjusjøen. Men mer om det litt senere.

Siste oppdatering kom i slutten av november. Tiden etter det har det vært travelt. Olle og jeg dro til Halden i månedsskiftet nov-des, og der fikk vi en fin samling. Jeg var sliten etter å ha trent godt uken i forkant, og måtte ta det helt med ro i starten av uken for å ikke risikere å bli syk eller for sliten før Haldensamlingen. Det var smart. Jeg trengte et par økter for å komme i gang, både etter noen rolige dager og for å finne fram ”østfoldsteget”. Deretter rullet samlingen bra på med gode tekniske økter. Lørdag formiddag løp vi også Høiås Saucony Day Cup. En god forkortet langdistanse. Mitt fokus før det løpet var å løpe jevnt fort, slik at jeg fikk en god kontrollert hardøkt med fokus på det tekniske. Det gjennomførte jeg bra! Kroppen kjentes ganske god og det var viktig etter å ha kjent meg sliten i starten av den uken.

Etter det fulgte nok en fin treningsuke. Tre gode hardøkter, alle innendørs (mølle/bane) på grunn av snøkaos i Stockholm. Noen fine snøpulsøkter fikk jeg også til. Litt godt for beina å løpe i myk snø, spesielt med tanke på min hæl. Uken deretter, altså forrige uke, var planlagt å bli en rolig treningsuke. Jeg hadde to eksamener å gjennomføre før jeg skulle vende nesa hjemover til Hærland. Etter litt lesing og stress, og litt salg av juletrær for Järla, satt jeg på toget til hjem lørdag kveld.

Jeg er altså nå inne i det jeg kaller grunnperiode to, som strekker seg fra 1. desember til 28. februar. En viktig periode for å bygge seg opp og øke den fysiske kapasiteten. Det var bra med en roligere periode forrige uke, for å forhåpentligvis kunne gjennomføre all den treningen jeg har planlagt de neste to ukene. Og det er derfor jeg befinner med på Sjusjøen nå. Kom opp hit i går og blir til fredag. Mengdetrening står på planen, og da liker jeg meg godt her oppe. Selv om jeg enda ikke har sett sola, som jeg føler alltid er her når jeg også er her. Men kanskje dukker den opp. Uansett er det fint føre nå. Jeg gikk 3h klassisk i formiddag og 2h skøyting nå i kveld.

I morgen venter en ny tretimerstur i klassisk, før det på kvelden blir intervaller på beina.

November har så langt gått ganske fort. Treningsmessig er dette oppstartsmåneden for meg, grundperiode 1, og det gjelder å innarbeide rutinene igjen. Fokuset ligger på å bli sterk i kjernemuskelaturen igjen etter en lang sesong, i tillegg har jeg trent en del alternativt (rulleski, sykkel) for å avlaste beina. Spesielt hælen som var vond i fjor også har gitt beskjed om at den trengte hvile. Derfor har jeg de tre siste ukene kjørt hardøktene på beina, men ellers forsøkt å variere mellom sykkel, rulleski, styrketrening og noen rolige løpeøkter. I tillegg har jeg fått noen såler som jeg kjenner avlaster og hjelper.

Ellers er det ikke så mye spennende som har skjedd – det går i skole og trening. Forrige helg løp vi en bra nattøkt (fellesstart) sammen med NTNUI, Tyrving, Frol og OK Linné. Det var min første o-tekniske økt etter et par uker med kun fokus på fysisk trening. Jeg så veldig fram mot den økta, og det ble morsomt. Jeg løp bra halve løypa, men så falt jeg og slo låret. Måtte bruke de neste strekkene til å løpe låret i gang igjen, og bommet. Jeg ble til slutt nr. 4.

Videre blir det nå det samme, med skole og trening, fram til onsdag neste uke. Da reiser Olle og jeg hjem til Østfold for en treningssamling i Halden. Det skal bli deilig med en god periode med fokus på teknikken. Målet er å få inn flyten og automatiseringen. Det blir en fin start på grundperiode 2.

Det neste på programmet er samling i Halden med Olbos

Sesongen og treningsåret 2012 er historie. En sesong der jeg tok nye steg og oppnådde resultater som jeg er godt fornøyd med. Noen nedturer har det selvfølgelig også blitt, men i hovedsak sitter jeg igjen med en veldig god følelse når jeg tenker tilbake på det som har skjedd. Her kommer en kjapp oppsummering av det som har vært mine godbiter i løpet av 2012.

1.plass i Kolmårdskavlen – 9. april

En av de viktige vårstafettene for å forberede oss til 10mila. En veldig godt gjennomført stafett av alle fem på laget. Jeg løp nest siste etappe og gjorde et veldig godt løp og sendte  Olle ut i andre posisjon på sisteetappe. Han løp bra, og vi tok seieren i denne stafetten. Det betydde mye. Vi så at vi var bedre enn de fleste når det klaffet.

7.plass i NM-natt – 20. april

En godt gjennomført fellesstart av meg. Jeg var med i teten store del av løpet og hadde initiativet flere steder. Det resulterte i en 7.plass til slutt.

10.plass i 10mila – 5. mai

Jeg løp den første etappen, og gjorde det bra. Hadde kontroll på det tekniske og fysiske og var veldig lettet når jeg kom i vekslet på 12.plass rett bak det ledende laget. Laget løp bra gjennom natten, men noen feil gjord at vi endte på 10.plass totalt.

VM-uttagningsløp, mellomdistanse – 3. juni

Kanskje rart å ta med det løpet i årets godbiter, da jeg løp elendig og endte langt nede på listene. Men jeg tar det allikevel med fordi det jeg her forstod at det ikke gikk an å løpe orienteringsløp slik. Tror denne aha-opplevelsen betydde mye for resten av sesongen.

15.plass i Jukola – 16. juni

Fikk igjen ansvaret for første etappe. Det var et spennende løp, da jeg bommet 2min på den første posten og var et stykke bak i feltet. Men med god moral og offensiv løping var jeg etter noen kilometer oppe i tetklynga igjen. Vekslet som nr. 12 og hadde gitt laget en god start. Etter en uheldig etappe midtveis endte vi på 15.plass.

19.plass i Oringen – 23.-27. juli

En fin uke i Halmstad der jeg blant annet fikk til to veldig gode løp, på sprinten og på langdistansen. Her fikk jeg se at jeg holdt et høyt nivå.

1.plass i DM-langdistanse – 1. september

Etter å ha hatt en bra treningsperiode i august slapp jeg opp treningen for å finne formen. Det tok i midlertid litt lengre tid enn jeg hadde trodd å finne overskuddet, men denne dagen smalt det. Veldig god form og vant løpet foran en del bra konkurrenter. Det lovet god i den viktige NM-måneden september.

3.plass i NM-mellomdistanse – 15. september

Formen hadde vært god siden DM-løpet. Selv om jeg feilet totalt på NM-langdistanse to dager i forkant visste jeg at formen var god. Og etter et bra gjennomført løp kunne jeg sikre meg min første medalje som senior! Årets høydepunkt!

Viktig er det også å se på målene man satte seg foran sesongen. Jeg hadde som mål å prestere på topp i 10mila og Jukola ut i fra forutsetningen (etappe, posisjon etc.), kvalifisere meg til student-vm, topp 15 på NM-mellomdistanse. Så nesten alle målene ble oppnådd. Skuffende var det selvsagt å ikke kvalifisere seg til student-vm, men desto morsommere var det å klare NM-målet med god margin!

Så en fin sesong har det vært. Jeg har ikke bare fått trent mer enn tidligere, men også med høyere kvalitet. Noen treningsfakta:

608 timer fysisk trening (621 timer med beveglighet)

130 timer o-teknisk trening

Målet er å ta nye steg i vinter og sprenge nye grenser.